KJEMISK KASTRERING

Kjemisk kastrering av hannhund innebærer at man ved hjelp av medisiner midlertidig reduserer testikkelfunksjonen. Dette kan gjøres av medisinske eller adferdsmessige grunner.

 

Ved kjemisk eller medisinsk kastrering føres et hormonimplantat inn under huden. Implantatet sender ut hormoner som undertrykker testiklenes aktivitet. Hundens testikler minimeres kraftig i størrelse og holder seg små så lenge effekten av implantatet er til stede. Når testiklene igjen vokser, betyr det at effekten er på vei ut av kroppen.

 

Behandling med hormoner er først og fremst for å se om en uønsket adferd hos hannhunden forsvinner. Om hunden viser positivt resultat av hormonbehandlingen, vil man vanligvis også få det samme resultatet av en kirurgisk kastrering.

 

Kjemisk kastrering regnes som doping. Hannhunder må gjennomgå en karantenetid på seks eller tolv måneder fra avsluttet behandling før den kan vøre med på utstilling eller konkurrere. Det finnes ingen dispensasjonsmuligheter for hannhunder.

 

Det tar ca. seks uker før implantatet gir full effekt på kjønnsdriften og befruktningsevnen, så behandlede hunder bør fortsatt holdes borte fra tisper i løpetid i denne perioden. Ved gjentatt behandling har legemiddelet umiddelbar effekt.

 

Bivirkninger

Hos en del hunder ses en lokal reaksjon ved injeksjonsområdet, i form av forbigående hevelse eller svak betennelse under huden. Som ved kirurgisk kastrering kan hunden ha en økt tendens til å gå opp i vekt og i sjeldne tilfeller få endret pelskvalitet eller inkontinens.

 

Implantatet kan innledningsvis lede til at kroppens produksjon av testosteron øker, til det etter noen uker forsvinner. Dette innebærer at hunden de første ukene kan bli noe mer påvirket av testosteron, men dette anses som uvanlig.

 

Medisinske grunner for kjemisk kastrering

Medisinske grunner til kjemisk kastrering vil oftest være sykdommer i prostata, vanligst er forstørret prostata (benign prostatahypertrofi). Behandlingen vil da ofte måtte gjentas med visse intervall resten av hundens liv for at problemet ikke skal komme tilbake. Et permanent alternativ til dette vil være kirurgisk kastrering.

 

Atferdsmessige grunner for kjemisk kastrering

Adferdsmessige grunner til kjemisk kastrering kan være mange. Generelt for alle, er at det ikke finnes noen garanti for at kjemisk kastrering hjelper. Samtidig vil nettopp dette være et argument for å ofte prøve kjemisk kastrering før man eventuelt velger kirurgi, slik at man ikke har foretatt et inngrep som ikke hjelper.

 

Typiske adferdsmessige grunner der kastrering kan hjelpe er:

 

• Hyperseksualitet

• Rømming

• Uønsket urinmarkering

• Hannhund aggresjon

 

Felles for disse adferdene, er at det er sammensatte grunner til at de opptrer i en slik grad at vi mennesker syns det er uønsket og problematisk. Dermed er det ikke slik at kjemisk kastrering er en «quick fix». Det vil gjerne være behov for å legge ned både tid og innsats i atferdstrening i tillegg. Dersom man ikke er villig til det, vil man kunne bli svært skuffet over resultatet av kastreringen.